En blogg om #nyemedier, #big data, #teknologi og #innovasjon

Kommentarfelt og steile fronter

Påvirker tonen i kommentarfeltet hvordan vi som lesere oppfatter innholdet av en sak? Gjør kommentarfeltets blotte eksistens noe med holdningene våre? Det var problemstillingen i en studie publisert i Journal of Computer-Mediated Communication tidligere i år.

The Medium is the Message

Allerede i 1964 formulerte Marshall McLuhan de ordene som skulle gjøre ham berømt: The medium is the message. Med dette mente han at selve mediet en ytring blir fremført i former og påvirker hvordan budskapet blir oppfattet.

Internett er et veldig potent medium i så måte. Ikke bare tilgjengeliggjør nettet en voldsom mengde informasjon til alle og enhver, men det gir oss også muligheten til selv å aktivt delta i produksjonen av innhold og mening. Det fryktede kommentarfeltet står kanskje i en særstilling her.

Hvordan påvirker aktiviteten i kommentarfeltet hvordan selve innholdet blir oppfattet? Det var dette spørsmålet et sett forskere ønsket å besvare i studien Crude Comments and Concern: Online Incivility’s Effect on Risk Perceptions of Emerging Technologies.

Kognitive snarveier

Vi mennesker tar mange snarveier når vi gjør oss opp meninger. Innenfor psykologien kaller vi dette gjerne for heuristikker, og veldig ofte er disse uvurderlige for oss i det vi sjelden har tid og (kognitive) ressurser til å innhente og behandle all relevant informasjon om et emne.

Heuristikker kan også føre oss på villspor, som snarveier ofte gjør. Vi har en hang til å lete etter sammenhenger i situasjoner hvor de ikke finnes og vi dømmer folk feilaktig på bakgrunn av stereotypier. Wikipedia har en god artikkel om ulike former for heuristikker.

Ikke minst gjelder dette når vi utvikler en holdning til noe. Følelsesmessige faktorer kan spille en like stor rolle, om ikke større, enn de objektive fakta som strengt tatt burde være relevante.

Hvordan påvirker tonen i kommentarfeltet oss?

I denne studien ønsket man å finne ut om hvorvidt graden av dannelse (“civility”) i et kommentarfelt påvirket lesernes holdninger til fenomenet som ble omtalt, i dette tilfellet nanoteknologi.

1183 deltakere ble bedt om å lese et (fiktivt) blogginnlegg om et nytt produkt, nanosilver. Innlegget tok for seg både potensielle risiki og fordeler ved produktet, på en balansert måte. Halvparten av forsøkspersonene ble fremvist et kommentarfelt med usiviliserte kommentarer, mens den andre halvparten leste et kommentarfelt uten slike elementer. Det var kun tonen i kommentarfeltet som skilte seg; selve innholdet i kommentarene var konsistent mellom gruppene.

Ville uhøflige kommentarer og angrep (“If you don’t see the benefits of using nanotechnology in these products, you’re an idiot.”) føre til at den passive leser endret sin oppfatning av selve innholdet i saken?

Dårlig takt og tone virker polariserende

Svaret er ja, i hvert fall blant de som fra før av hadde en mening om saken. Aggressivitet i kommentarfeltet førte helt klart til en polarisering av eksisterende holdninger.

When exposed to uncivil comments, those who have higher levels of support for nanotechnology were more likely to report lower levels of risk perception and those with low levels of support were more likely to report higher levels of risk perception.

Ikke minst viser dette hvor vanskelig det er å bedrive “folkeopplysning” om mer kontroversielle emner, være seg gjennom den refererende artikkelsjangeren eller på meningsplass, som klimaendringer og innvandringspolitikk. Gjennom denne effekten, som artikkelforfatterene kaller the nasty effect, kan slik formidling paradoksalt nok gjøre “vondt verre”, ikke bare for de som aktivt ytrer seg i kommentarfeltet, men for alle.

Selve tilstedeværelsen av et kommentarfelt vil i praksis påvirke også den passive leser – i praksis siden en større andel av kommentarene erfaringsmessig (dessverre) vil være “usiviliserte”.

Viser dette begrensingene til åpen og fri debatt i det digitale rom? Kanskje – men mest av alt viser det vel oss en veldig trist del av de begrensninger vi har i egenskap av å være mennesker.

Påvirker tonen i kommentarfeltet hvordan vi som lesere oppfatter innholdet av en sak? Gjør kommentarfeltets blotte eksistens noe med holdningene våre? Det var problemstillingen i en studie publisert i Journal of Computer-Mediated Communication tidligere i år.

The Medium is the Message

Allerede i 1964 formulerte Marshall McLuhan de ordene som skulle gjøre ham berømt: The medium is the message. Med dette mente han at selve mediet en ytring blir fremført i former og påvirker hvordan budskapet blir oppfattet.

Internett er et veldig potent medium i så måte. Ikke bare tilgjengeliggjør nettet en voldsom mengde informasjon til alle og enhver, men det gir oss også muligheten til selv å aktivt delta i produksjonen av innhold og mening. Det fryktede kommentarfeltet står kanskje i en særstilling her.

Hvordan påvirker aktiviteten i kommentarfeltet hvordan selve innholdet blir oppfattet? Det var dette spørsmålet et sett forskere ønsket å besvare i studien Crude Comments and Concern: Online Incivility’s Effect on Risk Perceptions of Emerging Technologies.

Kognitive snarveier

Vi mennesker tar mange snarveier når vi gjør oss opp meninger. Innenfor psykologien kaller vi dette gjerne for heuristikker, og veldig ofte er disse uvurderlige for oss i det vi sjelden har tid og (kognitive) ressurser til å innhente og behandle all relevant informasjon om et emne.

Heuristikker kan også føre oss på villspor, som snarveier ofte gjør. Vi har en hang til å lete etter sammenhenger i situasjoner hvor de ikke finnes og vi dømmer folk feilaktig på bakgrunn av stereotypier. Wikipedia har en god artikkel om ulike former for heuristikker.

Ikke minst gjelder dette når vi utvikler en holdning til noe. Følelsesmessige faktorer kan spille en like stor rolle, om ikke større, enn de objektive fakta som strengt tatt burde være relevante.

Hvordan påvirker tonen i kommentarfeltet oss?

I denne studien ønsket man å finne ut om hvorvidt graden av dannelse (“civility”) i et kommentarfelt påvirket lesernes holdninger til fenomenet som ble omtalt, i dette tilfellet nanoteknologi.

1183 deltakere ble bedt om å lese et (fiktivt) blogginnlegg om et nytt produkt, nanosilver. Innlegget tok for seg både potensielle risiki og fordeler ved produktet, på en balansert måte. Halvparten av forsøkspersonene ble fremvist et kommentarfelt med usiviliserte kommentarer, mens den andre halvparten leste et kommentarfelt uten slike elementer. Det var kun tonen i kommentarfeltet som skilte seg; selve innholdet i kommentarene var konsistent mellom gruppene.

Ville uhøflige kommentarer og angrep (“If you don’t see the benefits of using nanotechnology in these products, you’re an idiot.”) føre til at den passive leser endret sin oppfatning av selve innholdet i saken?

Dårlig takt og tone virker polariserende

Svaret er ja, i hvert fall blant de som fra før av hadde en mening om saken. Aggressivitet i kommentarfeltet førte helt klart til en polarisering av eksisterende holdninger.

When exposed to uncivil comments, those who have higher levels of support for nanotechnology were more likely to report lower levels of risk perception and those with low levels of support were more likely to report higher levels of risk perception.

Ikke minst viser dette hvor vanskelig det er å bedrive “folkeopplysning” om mer kontroversielle emner, være seg gjennom den refererende artikkelsjangeren eller på meningsplass, som klimaendringer og innvandringspolitikk. Gjennom denne effekten, som artikkelforfatterene kaller the nasty effect, kan slik formidling paradoksalt nok gjøre “vondt verre”, ikke bare for de som aktivt ytrer seg i kommentarfeltet, men for alle.

Selve tilstedeværelsen av et kommentarfelt vil i praksis påvirke også den passive leser – i praksis siden en større andel av kommentarene erfaringsmessig (dessverre) vil være “usiviliserte”.

Viser dette begrensingene til åpen og fri debatt i det digitale rom? Kanskje – men mest av alt viser det vel oss en veldig trist del av de begrensninger vi har i egenskap av å være mennesker.


Head of Big Data, Mediehuset Nettavisen AS

twitter@oleenger
Sisteinnlegg
Data and the Hype

Det bør ikke være altfor kontroversielt å hevde at “Big Data” har gjennomgått en periode av hype siden begrepet kom på banen noen få år til...

Den innovative organisasjonen

Jeg jobber i en bransje som har blitt tvunget til å revitalisere seg selv. Min egen arbeidsplass, Nettavisen, er nettopp en av de som har truet gamle...

Noen nyheter er likere enn andre

Tradisjonell avislesing er på vei ned. Spesielt gjelder dette papiraviser, men stadig nye måter og kanaler å tilegne seg nyheter på gjennom sosial...

Digital disrupsjon i den nye internett-økonomien

Påsketid er boktid, og jeg har benyttet anledningen til å lese James McQuiveys Digital Disruption. Forrester-analytikeren tar i boken utgangspunkt i...

Kommentarfelt og steile fronter

Påvirker tonen i kommentarfeltet hvordan vi som lesere oppfatter innholdet av en sak? Gjør kommentarfeltets blotte eksistens noe med holdningene vå...

Bøker@goodreads

Grant Pooke

Art History: The Basics

Art History: The Basics is a concise and accessible introduction for the general reader and the undergraduate approaching the history of art ...

E.H. Gombrich

The Story of Art

This text is the 16th revised and updated edition of this introduction to art, from the earliest cave paintings to experimental art. Eight n ...

Agnes Ravatn

Fugletribunalet

TV-programleiaren Allis Hagtorn forlèt mann og jobb etter ei offentleg sexskandale og byrjar som hushjelp for Sigurd Bagge, ein mann i før ...

Patrick Modiano

Dimanches d'août

Pourquoi le narrateur a-t-il fui les bords de la Marne avec Sylvia pour se cacher à Nice ? D'où vient le diamant la Croix du Sud, la seule ...