Ole Christian Enger

Innovasjon og generasjon Y

Deloitte presenterte på Word Economic Forum januar 2013

Les hele ...

Deloitte presenterte på Word Economic Forum januar 2013 en fersk studie av hvordan millenials, eller generasjon Y, tenker om innovasjon. Nærmere 5 000 arbeidstakere, født 1982 eller senere, med høyere utdannelse, fra 18 land ble intervjuet.

Konklusjonene av studiene kan du lese her.

Foruten flere andre interessante innsikter, peker resultatene av denne studien mot innovasjons-gapet i organisasjoner jeg tidligere har kommentert.

Den kanskje viktigste grafen i studien er den over, som beskriver faktorer representanter for generasjon Y anser som viktige for å fostre innovasjon i en organsiasjon, og i hvilken grad de finner disse tilstede der de selv jobber.

(Klikk på grafikken for større versjon)

Det største gapet befant seg ikke overraskende nok på faktoren “oppmuntring til og belønning av idégenerasjon og kreativitet”. Dette er i tråd med funnene om at flertallet av organisjoner mangler en tydelig innovasjonsstrategi, og formodentlig enda flere en tilfredsstillende kultur, som motvirker syndromer som Not Invented Here og organisatorisk treghet.

Viktigst av samtlige faktorer mente respondentene var en ledelse som oppmuntrer til idèspredning, uavhengig av stillingsnivå. For Norge kan dette være en fordel, da avstanden mellom nivåene i en organisasjon her til lands er blant de laveste i verden (“power distance”, i Hofstedes sjargong).

Men at kun en fjerdedel (internasjonalt snitt) mener at dette er tilfellet i egen organisasjon, er ei betryggende.

Et annet viktig funn er at hele 71% mener innovasjon er direkte samfunnsnyttig, noe som kan ses i sammenheng med hva de mener er den største utfordringen vi står overfor de kommende årene: ressursknapphet. På den annen side er det en tankevekker at kun 25% hadde klimautfordringen på sin topp 3-liste.

Og for organisasjoner som fortsatt sitter på gjerdet, til tross for farene som truer, peker studien på en utfordring som nok alle allerede tar alvorlig: hvordan tiltrekke seg talenter og nødvendig kompetanse for fremtiden.

Hele 2/3 svarte at innovasjonssatsning var en nøkkelfaktor for valg av fremtidig arbeidsgiver. Så hvis man ikke faller for konkurrenters grep, tyder tallene på at man fort kan bli offer for eget hvis man ikke tar situasjonen alvorlig.

Sett med motsatt fortegn: dersom man gjør ting riktig fremover, vil man skape seg et stort konkurransefortrinn overfor det eksisterende flertallet som ikke oppfattes å ha en god strategi på innovasjonsfeltet.

Mest Delt-appen i ny og forbedret utgave!

Android har utviklet seg en del siden vi lanserte app-en for Mest Delt. Bruker-grensesnittet har blant annet blitt mer konsistent, og det fordrer oppfølging også av oss som utvikler app-er. Det er derfor en glede å kunne presentere en rykende fersk versjon av Mest Delt-appen. App-en kan du laste ned herfra. Den nye versjonen er [...]

Les hele ...

Android har utviklet seg en del siden vi lanserte app-en for Mest Delt. Bruker-grensesnittet har blant annet blitt mer konsistent, og det fordrer oppfølging også av oss som utvikler app-er.

Det er derfor en glede å kunne presentere en rykende fersk versjon av Mest Delt-appen.

App-en kan du laste ned herfra.

Den nye versjonen er ingen revolusjon. Vi har ingen intensjon om å ta opp kampen mot amerikanske aktører med millioner av investor-dollar i ryggen for å fylle tomrommet etter Google Reader. Mest Delt-appen gjør fortsatt én ting, og har all fokus på å gjøre denne ene tingen best mulig.

Hva er Mest Delt?

Idéen bak Mest Delt er å gi oss selv og leserene våre en enkel og god oversikt over hvilke saker som er populære på nett akkurat nå.

Når man surfer på et nyhetsnettsted er det avisen selv som bestemmer hva som fortjener vår oppmerksomhet, men en kanskje like god indikasjon på hva som er viktig å få med seg er hva leserne kommenterer og deler seg imellom i sosiale medier, sier Enger.

Med en slik app vil du på en enkel måte få innsikt i hva som skaper engasjement blant folk flest, innenfor de viktigste nyhetskategoriene.

Ønsker du å ta tjenesten i bruk utenom Android-nedlastingen, finner du nettversjonen her: www.mestdelt.no.

Blant forbedringene er:

  • Nytt grensesnitt, konsistent med nyere Android-versjoner, som også utnytter nye muligheter som ActionBar for navigering
  • Mulighet til å velge mest delte saker per avis
  • Bedre algoritmer i back-end som fanger opp flere saker enn tidligere


Den innovative organisasjonen

Jeg jobber i en bransje som har blitt tvunget til å revitalisere seg selv. Min egen arbeidsplass, Nettavisen, er nettopp en av de som har truet gamle industrier og forretningsmodeller, gjennom å tilby en gratis nettbasert avis. Men selv vi må konstant innovere. Nye aktører og forretningsmodeller, gjerne hittils ukjente, er en konstant trussel. Innovasjonen [...]

Les hele ...

Jeg jobber i en bransje som har blitt tvunget til å revitalisere seg selv. Min egen arbeidsplass, Nettavisen, er nettopp en av de som har truet gamle industrier og forretningsmodeller, gjennom å tilby en gratis nettbasert avis. Men selv vi må konstant innovere. Nye aktører og forretningsmodeller, gjerne hittils ukjente, er en konstant trussel.

Innovasjonen i Norge står ei til laud. EUs Innovation Union Competitiveness Report 2011 (PDF, pp. 177) slår fast at vi er dårlig på høyteknologisk innovasjon, samt innovasjon i SMB-segmentet. Årsakene til det er komplekse, men sikkert er det at hvordan innovasjon utøves og oppfattes på organisasjonsnivå er en vesentlig bestanddel.

I et tidligere blogginnlegg tok jeg for meg digital disrupsjon og hvordan de fleste bransjer, digitiale eller ei, burde føle seg truet av den innovasjonsrevolusjonen vi nå står overfor.

Her har jeg tenkt å følge opp tråden og se litt på hvordan organisasjoner best kan ruste seg for å stå i mot stadig økende trusler. Så hvordan posisjonere seg for en fremtid hvor aktørene er ukjente, markedsbarriene forvitrer og teknologien endrer seg nærmest fra dag til dag?

Fra den lærende til den innovative organisasjon

På 90-tallet ble det satt fokus på den lærende organisasjonen (Senge, 1990). Man begynte å se på en organisasjon som en organisme som må være i stand til å tilegne, lagre og prosessere kunnskap for å være konkurransedyktig. Dette er ikke noe som skjer av seg selv, men fordrer er klar strategi og bevisshet. Stillinger som Chief Learning Officers (CLOs) ble lansert og man begynte å orientere seg ut i verden, spesielt Japan, for å tilegne seg disse strategiene.

I dag er det en selvfølge at en organisasjon har strategier og strukturer som fasiliterer læring. Det som ikke er en selvfølge er en tilsvarende bevissthet på innovasjon. Virkeligheten organisasjoner i dag opererer i er vesensforskjellig fra den bare 20 år tilbake. Det er på tide å sette fokus på den innovative organisasjonen.

Innovasjon – et ledelsesansvar

Å legge til rette for innovasjon er et toppledelses-ansvar. Det krever forankring fra toppen og de rette verdiene må kommuniseres nedover. Spesielt gjelder dette i større organisasjoner, mens mindre kan kompensere med kreative arbeidstakere som tar selvstendige initiativ; do-ere. Men en innovativ organisasjon vil den aldri bli, uten et tydelig fokus og engasjement fra toppen.

Ting tyder på at ikke alt er som det bør være. Studier viser at det eksisterer et stor gap mellom hva som sies og hva som gjøres. I følge National Science Foundation rapporterte 8% og 20% (PDF) i hhv. produksjons- og servicenæringene at de hadde lansert et “innovativt produkt” siste tre år – samtidig hevdet nær 70% av topplederne at innovasjon var en “top priority”.

En studie fra CapGemini, som jeg refererer til under, fant videre ut av 58% av bedriftene som var med ikke hadde en klar strategi for innovasjon.

Slike funn kan tyde på at toppledelsen er et problem, noe en nylig studie fra DDI (PDF) konkluderer ganske så krast med: “Leaders are not actively engaged nor are they personally invested in driving innovation“. Arbeidstakere ser det på samme måte.

Forsøk på et rammeverk

Innovasjon skjer ikke i et vakuum. Innovasjon er ikke et overskuddsfenomen man sitter igjen med, om man er heldig, etter å ha gjort unna de daglige plikter. Innovasjon krever dedikasjon, fokus og helhetlig tankegang.

Jeffrey Phillips og Paul Hobcraft har utviklet et interessant rammeverk som de har kalt Executive Innovation Workmat (PDF). Rammeverket representerer ikke noen nye innsikter per se, men er en praktisk måte å få en oversikt over hva som kreves av en innovativ organisasjon; hvordan strukturere og definere innovasjonspraksiser.

Ha en definert innovasjonsstrategi

En strategi er ikke verdt så veldig mye uten at organisasjones ressurser og aktiviteter blir ledet i retning av å oppnå strategiens mål. Dette krever både organsatoriske grep, i tillegg til god kommunikasjon nedover om hva visjonen er.

Det betyr at man må ha en klar innovasjonsstrategi. I en undersøkelse av CapGemini fra 2012 rapporterte hele 58% at de ikke hadde en slik strategi, og dette utgjorde den største hindringen for innovasjon. Av de 42% som hadde en slik strategi, inkluderte den i 89% av tilfellene kun toppledelsen, og ikke de øvrige arbeidstakerene.

Det kan være verdt å merke seg at innovasjon ikke er en strategi i seg selv, men dreier seg om å sette seg mål og sørge for at den innovative virksomheten støtter oppunder disse målene.

Dette må også skje i praksis, ikke bare på et forståelsesnivå. Ressurser må avsettes, ansvar klargjøres (ikke pulveriseres, eller skyves nedover i linjene til allerede overarbeidede mellomledd og -ledere).

Sørg for strukturer og styring

Et kjennetegn ved innovasjon er at prosessene ikke er like rutinemessige og strømlinjeformede som andre funksjoner en organisasjon typisk utfører. Innovasjon er ofte mer ad-hoc i formen og arbeidsflyten kan skille seg radikalt fra dag-til-dag-operasjoner. Innovasjon er en prosess, ikke en aktivitet.

Det betyr ikke man skal la være å innføre struktur i innovasjonsarbeidet – og på den annen side; man må heller ikke presse innovasjon inn i strukturer utviklet for andre formål. Det dreier seg om å sette sammen de riktige menneskene, gi de ansvar og tilfredsstillende ressurser.

En annen viktig faktor er å sette klare mål og måloppnåelsesindikatorer (KPI-er) – what get mesured, get managed. I følge Cap Gemini-studien nevnt ovenfor hadde under 20% av respondentene hva de anså som tilfredsstillende KPI-er, mens 54% hadde ingen i det hele tatt.

En kultur for innovasjon

Foruten mer formelle strukturer og prosser, er den innovative organisasjonen avhengig av å fostre en kultur hvor innovasjon blir oppmuntret og lagt til rette for – eller trives, for å si det enkelt.

Igjen, dette er et ledelsesansvar. “Naturtilstanden” til en organisasjon er å fortsette med det den har gjort til nå – organisatorisk treghet (inertia). Innovasjon går rett i strupen på en slik tendens, i det den dreier seg om å utfordre og finne nye produkter som kanskje utfordrer etablerte, og nye måter å gjøre ting på som føles truende.

“Ikke oppfunnet her”-syndromet og organisatoriske siloer er reelle trusler mot innovasjon, og kan vanskelig overvinnes gjennom annet enn en god kultur som legger til rette for nytekning og samarbeid på tvers av avdelinger – og miljøer på utsiden av organisasjonen for den saks skyld (open innovation).

Mennesker er også rasjonelle aktører, og uten riktige incentiver kan det være vanskelig å lede ressursene i riktig retning. Det er derfor viktig å implementere både formelle og uformelle belønnelsesmekanismer for å unngå at innovasjonsarbeidet blir fortrengt av en snever tolkning av arbeidsinstruksen. Innovasjon er også svært risikabelt – man taper oftere enn man vinner – og organisasjonen må ta hensyn til det.

… you’d better do all these things if you’re going to survive at all

For å oppsummere slik som Cap Gemini-studien selv gjør:

  1. businesses need to be “formulating a well-articulated innovation strategy and improving [their] understanding of the external environment”;
  2. traditional strategy development isn’t good enough, and you must instead “move strategy development to the outer peripheries of the company”;
  3. companies need to be better designed for innovation; (4) executives badly need to “reduce the level of disconnect between themselves and employees”; and
  4. you’d better do all these things if you’re going to survive at all.

blogglisten_1234ole

Noen nyheter er likere enn andre

Tradisjonell avislesing er på vei ned. Spesielt gjelder dette papiraviser, men stadig nye måter og kanaler å tilegne seg nyheter på gjennom sosiale medier og nyhetsaggregatorer truer også nettavisene – og viktige verdier. En avis skal favne et vidt publikum. Den redaksjonelle profilen definerer utvalget av nyheter som blir presentert, og for å sikre seg [...]

Les hele ...

Tradisjonell avislesing er på vei ned. Spesielt gjelder dette papiraviser, men stadig nye måter og kanaler å tilegne seg nyheter på gjennom sosiale medier og nyhetsaggregatorer truer også nettavisene – og viktige verdier.

En avis skal favne et vidt publikum. Den redaksjonelle profilen definerer utvalget av nyheter som blir presentert, og for å sikre seg det nødvendige antallet lesere må stoffmiksen henvende seg til et av de mindre felles multiplum innenfor den valgte profilen. Likesom et politisk parti er nødt til å fri til medianvelgeren, på retorisk vis i tråd med partiets politiske profil.

I dette ligger det et lite paradoks. Avisenes “ideal-leser” er et kunstig aggregat; redusert fra summen av oss alle – med det resultat at stoffmiksen som blir presentert faktisk ikke er optimalt tilpasset noen av oss.

På en måte er det en god ting. Det ligger et demokratisk opplysningsideal, tilsiktet eller ei, bak en slik mekanisme, hvor utenriks- og meningssaker lever side om side med underholdningsnyheter.

(En liten digresjon: nå er det ikke nødvendigvis slik at redaksjonene opprettholder utenrikssatsningen av opplysningsidealistiske grunner. Basert utelukkende på klikktall kunne de sikkert ha lagt den ned. Men siden leserne (les: oss alle) liker å tro at de er interessert i uriks – selv om adferden ikke understøtter dette – er også avisene nødt til å presentere slike nyheter, som igjen er med på å legitimere seg selv som en seriøs aktør. Altså en form for et gjensidig selvbedrag, som i sum har en viktig demokratisk funksjon.)

Men tilbake til medianleseren versus den virkelige leser. Paradokset har ført til helt nye måter å konsumere nyheter på.

Vi velger kanaler hvor våre venner og meningsfeller velger ut nyheter for oss (som Facebook og Twitter). Vi søker til nisjepublikasjoner, som blogger og andre som har valgt spesialisering som modell. Og vi søker fellesskap hvor likesinnede er med på å kurere nyhetsstrømmen, som Reddit.

Nettavisens egen tjeneste Mest Delt er eksempel på automatisk utvelgelse av nyheter basert på hva som har blitt mest delt på Facebook siste døgnet, altså totalt brukerstyrt.

Tilsammen komplementerer disse formene for nyhetsinnhenting hverandre godt. Men det har også mer perverse utslag.

Store aktører, som Google, har tatt konsekvensen av vår (akk så menneskelige) preferanse for individuell tilpasset informasjon. Ingen Google-søk er like; dine søkeresultat vil være en funksjon av alt det Google vet om det – og det er ikke lite.

Resultatet er at den informasjonen som er lettest tilgjengelig for deg, er informasjon av den typen som allerede støtter opp under det du allerede tror og mener.

Er du motstander av strengere våpenlovgivning og har frekventert mange såkalte “pro-gun”-nettsteder, er det mer sannsynlig at et søk etter “gun control” vil lede deg til nettsteder som støtter ditt syn. Dette er et demokratisk problem.

Dette kalles ofte The Filter Bubble. Når andelen nyheter vi får fra “representative” kilder, som aviser, minsker til fordel for nisjekanaler og informasjon gjennom søk, vil vi rett og slett bli mindre opplyste.

Det er et problem; vår stemmegivning i valg blir mindre informert og den offentlige debatt lider.

rbutr er et interessant forsøk på å veie opp for noe av dette. Her kan lesere av en nettside selv linke til kilder som er kritiske til informasjonen på denne siden, ved hjelp av en plugin i nettleseren. Forhåpentligvis er initiativ som dette bare starten av noe større.

Upworthy er et annet prisverdig prosjekt, som kurerer hva de kaller meningsfulle nyheter, tilpasset sosiale medier. De har følgende credo:

…social media with a mission: to make important stuff as viral as a video of some idiot surfing off his roof.

Et siste eksempel er Newsana, som aggregerer nyheter innenfor flere området basert på upvotes fra en utvalgt gruppe medlemmer. En av dagens toppsaker har tittelen “Canada lags on childhood well-being, UNICEF says”, som godt illustrerer tanken bak.

For å bruke en klisje: internett er fortsatt et nytt fenomen. Jeg velger å se på den teknologiske utviklingen som en slags berg-og-dalbane, hvor fremskritt avler nye problemer, som igjen blir møtt med innovative løsninger.

Det er samtidig farlig å tro at alle problemer vil løses gjennom teknologi alene. Teknologi og vitenskap er ikke mer verdt enn hva oss mennesker gjør det til.

Kanskje fordrer dette økt fokus på lovgining på personversområdet. Er det for eksempel en menneskerett for Google å overvåke vår nettbruk så detaljert, for så å utnytte denne kunnskapen kommersielt, med det resultat at opplysningsidealet lider? I hvilken grad på innretningen til pressestøtten ta innover seg the filter bubble og hvordan informasjonssamfunnet anno 2013 har utviklet seg?

Digital disrupsjon i den nye internettøkonomien

Påsketid er boktid, og jeg har benyttet anledningen til å lese James McQuiveys Digital Disruption. Forrester-analytikeren tar i boken utgangspunkt i hvordan den digitale revolusjonen fundamentalt har endret spillereglene – ikke bare i digitale bransjer, men alle. Der kapitalkrav og kunnskapsintensiv R&D tidligere representerte store hindre, er veien fra idé til marked nå mye kortere. [...]

Les hele ...

Påsketid er boktid, og jeg har benyttet anledningen til å lese James McQuiveys Digital Disruption.

Forrester-analytikeren tar i boken utgangspunkt i hvordan den digitale revolusjonen fundamentalt har endret spillereglene – ikke bare i digitale bransjer, men alle.

Der kapitalkrav og kunnskapsintensiv R&D tidligere representerte store hindre, er veien fra idé til marked nå mye kortere. Å forsøke seg som innovatør er praktisk talt gratis, og tradisjonelle barriers to entry har forvitret.

Flere vil feile, men siden vi snakker store tall, så er noen nødt til å lykkes – og det har vi sett at de gjør.

Disruptive innovasjoner

A disruptive innovation is an innovation that helps create a new market and value network, and eventually goes on to disrupt an existing market and value network [...] used in business and technology literature to describe innovations that improve a product or service in ways that the market does not expect.

Disruptive innovasjoner er noe som forstyrrer eksisterende markeder og industrier. Hvordan man gjorde ting før blir erstattet med noe nytt. Dette kan være teknologiske nyvinninger, forbedrede prosesser, nye former for infrastruktur eller nye forretningsmodeller – eller noe helt annet som representerer et kvalitativt skift i markedet. Mobiltelefonens ødeleggelse av fasttelefonien er et godt eksempel på et slikt skifte.

Clayton M. Christensen er mannen bak begrepet. Hans teori går ut på at etablerte bedrifter er dårlig posisjonert til å stå i mot trusler som disruptive innovasjoner representerer – ikke fordi de ikke makter å henge med teknologisk, men fordi store, allerede suksessrike selskaper har vanskeligheter (verdi- og kostnadsmessige) med å satse to hester:

(1) De nødvendige og “bevarende” (sustaining) innovasjoner produktet er avhengig av, og (2) nye, mer radikale innovasjoner som kreves for å forfølge potensielt disruptive muligheter.

Altså: hvordan kombinere eksisterende kunders krav med nye krav til potensielt nye kunder? Redselen for kannibalisering av eksisterende produktportefølje, for å ta en faktor, er høyst rasjonell, men kan paradoksalt nok føre til ens eget fall på lengre sikt.

Christensen har kalt denne utfordringer for The Innovator’s Dilemma.

Internett og fremveksten av nye digitale verktøy og ny infrastruktur – ofte gratis og/eller til en skalerbar pris – har akselerert og økt betydningen av dette dilemmaet. Alle bransjer, også de “ikke-digitale”, er truet av denne revolusjoner, insisterer McQuivey. Og han har nok rett i dette

Det er spesielt ett bestemt paradigme for disruptive innovasjoner McQuivey har i tankene (selv om han merkelig nok aldri nevner det i begreps form selv), nemlig åpen innovasjon, eller open innovation på godt fagspråk.

Åpen innovasjon

Markeder, som App Store, er tilgjengelig for alle; digitale infrastrukturer (nettskyen, f. eks. Amazons AWS) skalerer kostnadsmessig; den nødvendige kunnskapen kan fritt tilegnes (blogger, bøker, etc.); åpne tjenester og gratis data er lett tilgjengelig (API-er).

Dette innovasjonsparadigmet har gjennom Henry Chesbrough blitt kjent som open innovation (et begrep som noe paradoksalt ikke blir nevnt med navn eller satt i en større sammenheng i McQuiveys bok).

Chesbrough selv definerer open innovation (pdf) som:

[t]he use of purposive inflows and outflows of knowledge to accelerate internal innovation, and expand the markets for external use of innovation, respectively. Open Innovation is a paradigm that assumes that firms can and should use external ideas as well as internal ideas, and internal and external paths to market, as they look to advance their technology.

Hovedpoenget er altså at man innoverer ved å se utover firmaets grenser, både ved å ta i bruk eksterne ressurser og la eksterne ta en aktiv del i selve innovasjonsprosessen.

Facebook er et godt eksempel. De har økt verdien av tjenesten sin gjennom å la utviklere bygge applikasjoner på Facebook-plattformen. En annen form er å la brukerne selv definere hva slags nye funksjoner eksempelvis en app skal satse på (ref. den “nye” innovasjons-syklusen beskrevet nedenfor).

Ny teknologi blir ikke lisensiert, men snarere gjort tilgjengelig som open source, som igjen fører til at man kan utnytte den tallrike ressursen som eksterne utviklere representerer. Disse vil gjerne benytte seg av denne nye teknologien i sine egne prosjekter og selskaper, og gir samtidig tilbake i form av kontinuerlig videreutvikling av teknologien.

Altså en win-win for begge parter. IBM, Oracle og Microsoft får i dag reell konkurranse fra teknologier utviklet og gjort åpent tilgjengelig av selskaper som Google, Twitter og Facebook. Dataprosesserings-plattformen Hadoop, som bygger på teknologi Google har gjort åpen tilgjengelig, er et godt eksempel på dette.

Utnytt digitale plattformer og “broer”

Et annet kjennetegn på denne digitale revolusjonen er den sentrale rollen kunden har fått i relasjonen med produsenten. Konkurransen mellom aktørene blir stadig tøffere, som et resultat av faktorene beskrevet over, og ny teknologi har redusert kløften mellom partene.

Kundeforholdet er ikke lenger kjennetegnet av få interaksjoner av fysisk natur, typisk i en butikk. Nå forventes det at man kommuniserer med kunden kontinuerlig, gjennom digitale kanaler, eller “broer” som McQuivey kaller det.

Ikke bare gjennom relativt passive kanaler som Facebook og øvrige sosiale medier, men ofte kontinuerlig gjennom for eksempel app-er. Produsenten har nå potensielt tilgang til et hav av data og kunnskap om kundene sine (som blant annet kan analyseres gjennom åpne verktøy som Hadoop nevnt over), kunnskap som kan benyttes til videre innovasjon.

Den “nye” og åpne innovasjonssyklusen innebærer da følgende steg:

  1. Bygg digitale broer til kundene dine
  2. Innhent data kontinuerlig gjennom denne broer
  3. Generer og implementer nye ideer på bakgrunn av analyser av disse dataene

Fra produkt til opplevelse

Hvor man tidligere fokuserte på stordriftsfordeler og kontroll over verdikjeder, har altså den digitale revolusjonen nå flyttet fokuset fra produsenten og produktet, over på kundene og deres opplevelse av produktet. Resultatet er en mer helhetlig måte å tenke produkt på – the total product experience.

Man selger ikke lenger én egenskap ved et produkt, men en totalopplevelse. Integrasjon med internett og utvikling av komplementære produkter er nå forventet, ikke bare av digitale produkter, men også fysiske, som skotøy og hvitevarer.

Gjennom å inkludere kundene mer aktivt i innovasjonsprosessen, kan de nå få en produktopplevelse de tidligere bare kunne drømme om. Økt vilje til samarbeid med partnere, kanskje også konkurrenter, åpner for muligheter man alene aldri kunne ha utviklet.

Bli en disruptiv innovatør

For å lykkes i denne nye disruptive virkeligheten må man for det første utvikle et “disruptivt tankesett” , i følge McQuivey. Ikke spør deg selv hva du bør gjøre, men hva kunden ønsker at du skal gjøre. Flytt blikket utover og se hvilke muligheter som eksisterer utenfor firmaets fire vegger, både hva gjelder nye verktøy og nye partnere.

De nå så populære bloggerene er gode eksempler på mennesker som har tatt til seg denne måten å tenke på. De benytter seg av fritt tilgjengelige verktøy som blogg.no og WordPress. De tenker ikke først og fremst på hvordan de skal ta betalt for produksjonen sin på forhånd, men søker andre muligheter for å dra nytte av den nye internettøkonomien. De representerer en ny modell, en ny måte å tenke forretning på.

Ved å “gi bort” innhold gratis klarer de beste av de å få godt betalt for innsatsen sin som følge av å ha bygget opp tillitt og popularitet. Gratis avler gratis – og noen (få) blir rike.

Poenget er å tenke på muligheter på en ny måte. Teknologi er bare et middel – det er helheten og merverdien som må stå i fokus. Det dreier seg om å gi kundene sine det de vil ha, når de vil ha det, på deres premisser – ikke produsentens.

Som en digital disruptor må man være fokusert på å finne nye og bedre måter å tilfredsstille kundenes behov, på en raskere måte enn tidligere. Kundene er ikke fundamentalt annerledes, de har ikke endret seg, men det som har endret seg er deres forventninger om å få akkurat det de vil ha – når de vil ha det.

Lua-skripting i Redis

Redis er veldig rask noSQL key-value-database, som vi bruker i flere av prosjektene våre i Nettavisen. Den er rask, minnebasert og persistent, og egner seg ypperlig til scenarier hvor man ikke trenger en avansert relasjonell database, men fortsatt er avhengig av å lagre data i strukturerte former. It is often referred to as a data [...]

Les hele ...

Redis er veldig rask noSQL key-value-database, som vi bruker i flere av prosjektene våre i Nettavisen. Den er rask, minnebasert og persistent, og egner seg ypperlig til scenarier hvor man ikke trenger en avansert relasjonell database, men fortsatt er avhengig av å lagre data i strukturerte former.

It is often referred to as a data structure server since keys can contain strings, hashes, lists, sets and sorted sets

Med disse datastrukturene har man stort sett det man trenger for veldig mange formål. Men noen ganger er det praktisk å kunne utvide funksjonaliteten til en database uten at det går på bekostning av ytelsen.

Dette tar den nye versjonen av Redis høyde for gjennom muligheten til å kjøre Lua-skript på server-siden, altså direkte i databasen. Ytelsesmessig skal dette være like effektivt som om Redis selv hadde implementert funksjonene i C-koden sin.

Enkel brukerdatabase i Redis og Sinatra

La oss benytte en enkel brukerdatabase som illustrasjon. På klientsiden bruker jeg Ruby og Sinatra, som jeg som oftest gjør.

Her har jeg laget et API som lagrer et bruker-objekt (i json) i tabellen users med id-en som key. La oss anta at applikasjonen først og fremst har behov får å hente ut en bruker basert på feltet email, noe som krever en lookup-tabell, users_by_email, som mapper eposter til id-ene som lagres i user.

Enkel brukerdatabase i Redis og Sinatra

Legg merke til at man må foreta to kall til databasen for å hente ut et bruker-objekt basert på eposten: (1) først finne id-en til brukeren via users_by_email, og (2) bruke denne id-en for å hente selve brukerobjektet fra users. Dette medfører overhead. Kan vi unngå dette?

Lua-skripting i Redis

Det er her skripting med Lua kommer inn.

Lua-script for hente bruker-objekt basert på epost

Her må vi fortsatt gjøre to operasjoner for å hente ut bruker-objektet, men siden vi gjør det på server-siden gjøres det uten nevneverdig overhead.

Skriptet kjøres på følgende måte på klient-siden. Her har jeg også i konfigurasjons-blokken lastet inn skriptet i Redis og fått returnert en nøkkel som representerer skriptet i Redis. Da slipper klienten å måtte laste inn hele skriptet hver gang kallet kjøres.

Kjøring av Lua-skript på klient-siden

JSON-støtte i Lua

Ofte trenger man kun å hente ut et felt i et objekt. Det er selvsagt ingen stor sak å hente ut hele objektet i fra databasen og hente ut ønsket felt på klient-siden, men la oss nå gjøre det ved hjelp av Luas JSON-støtte (get_user_value_by_key):

Hente ut et felt i en hash med Lua

Transaksjoner

Det er relativt lite man tjener på å utføre operasjonene i eksemplene over på server-siden. Det virkelig behovet for å bruke Lua-scripting i Redis er når man trenger å utføre en rekke Redis-kommandoer som avhenger av hverandre, og som må utføres atomisk.

For eksempel hvis man ønsker å inkrementere en nøkkel kun dersom nøkkelen eksisterer fra før av:

Redis har lenge hatt støtte for slike transaksjoner via dokumentasjonen:

A Redis script is transactional by definition, so everything you can do with a Redis transaction, you can also do with a script, and usually the script will be both simpler and faster.

[...]

However it is not impossible that in a non immediate future we’ll see that the whole user base is just using scripts. If this happens we may deprecate and finally remove transactions.

Ting å være obs på

Det er visse ting som er noe uvant når man starter med Lua. http://www.luafaq.org/gotchas.html er et godt sted å starte. Et par gotchas er såpass finurlige at jeg finner det praktisk å nevne de her også:

  1. Arrays starter på 1.KEYS[1] og ARGV[1] er de du begynner med i skriptet.
  2. Null-verdier i arrays. (Eller tables, som de heter i Lua). [1, 2, nil, 3] blir automatisk omdannet til [1, 2].

Kommentarfelt og steile fronter

Påvirker tonen i kommentarfeltet hvordan vi som lesere oppfatter innholdet av en sak? Gjør kommentarfeltets blotte eksistens noe med holdningene våre? Det var problemstillingen i en studie publisert i Journal of Computer-Mediated Communication tidligere i år. The Medium is the Message Allerede i 1964 formulerte Marshall McLuhan de ordene som skulle gjøre ham berømt: The medium [...]

Les hele ...

Påvirker tonen i kommentarfeltet hvordan vi som lesere oppfatter innholdet av en sak? Gjør kommentarfeltets blotte eksistens noe med holdningene våre? Det var problemstillingen i en studie publisert i Journal of Computer-Mediated Communication tidligere i år.

The Medium is the Message

Allerede i 1964 formulerte Marshall McLuhan de ordene som skulle gjøre ham berømt: The medium is the message. Med dette mente han at selve mediet en ytring blir fremført i former og påvirker hvordan budskapet blir oppfattet.

Internett er et veldig potent medium i så måte. Ikke bare tilgjengeliggjør nettet en voldsom mengde informasjon til alle og enhver, men det gir oss også muligheten til selv å aktivt delta i produksjonen av innhold og mening. Det fryktede kommentarfeltet står kanskje i en særstilling her.

Hvordan påvirker aktiviteten i kommentarfeltet hvordan selve innholdet blir oppfattet? Det var dette spørsmålet et sett forskere ønsket å besvare i studien Crude Comments and Concern: Online Incivility’s Effect on Risk Perceptions of Emerging Technologies.

Kognitive snarveier

Vi mennesker tar mange snarveier når vi gjør oss opp meninger. Innenfor psykologien kaller vi dette gjerne for heuristikker, og veldig ofte er disse uvurderlige for oss i det vi sjelden har tid og (kognitive) ressurser til å innhente og behandle all relevant informasjon om et emne.

Heuristikker kan også føre oss på villspor, som snarveier ofte gjør. Vi har en hang til å lete etter sammenhenger i situasjoner hvor de ikke finnes og vi dømmer folk feilaktig på bakgrunn av stereotypier. Wikipedia har en god artikkel om ulike former for heuristikker.

Ikke minst gjelder dette når vi utvikler en holdning til noe. Følelsesmessige faktorer kan spille en like stor rolle, om ikke større, enn de objektive fakta som strengt tatt burde være relevante.

Hvordan påvirker tonen i kommentarfeltet oss?

I denne studien ønsket man å finne ut om hvorvidt graden av dannelse (“civility”) i et kommentarfelt påvirket lesernes holdninger til fenomenet som ble omtalt, i dette tilfellet nanoteknologi.

1183 deltakere ble bedt om å lese et (fiktivt) blogginnlegg om et nytt produkt, nanosilver. Innlegget tok for seg både potensielle risiki og fordeler ved produktet, på en balansert måte. Halvparten av forsøkspersonene ble fremvist et kommentarfelt med usiviliserte kommentarer, mens den andre halvparten leste et kommentarfelt uten slike elementer. Det var kun tonen i kommentarfeltet som skilte seg; selve innholdet i kommentarene var konsistent mellom gruppene.

Ville uhøflige kommentarer og angrep (“If you don’t see the benefits of using nanotechnology in these products, you’re an idiot.”) føre til at den passive leser endret sin oppfatning av selve innholdet i saken?

Dårlig takt og tone virker polariserende

Svaret er ja, i hvert fall blant de som fra før av hadde en mening om saken. Aggressivitet i kommentarfeltet førte helt klart til en polarisering av eksisterende holdninger.

When exposed to uncivil comments, those who have higher levels of support for nanotechnology were more likely to report lower levels of risk perception and those with low levels of support were more likely to report higher levels of risk perception.

Ikke minst viser dette hvor vanskelig det er å bedrive “folkeopplysning” om mer kontroversielle emner, være seg gjennom den refererende artikkelsjangeren eller på meningsplass, som klimaendringer og innvandringspolitikk. Gjennom denne effekten, som artikkelforfatterene kaller the nasty effect, kan slik formidling paradoksalt nok gjøre “vondt verre”, ikke bare for de som aktivt ytrer seg i kommentarfeltet, men for alle.

Selve tilstedeværelsen av et kommentarfelt vil i praksis påvirke også den passive leser – i praksis siden en større andel av kommentarene erfaringsmessig (dessverre) vil være “usiviliserte”.

Viser dette begrensingene til åpen og fri debatt i det digitale rom? Kanskje – men mest av alt viser det vel oss en veldig trist del av de begrensninger vi har i egenskap av å være mennesker.

Digital Influence Report 2013 – Technorati

Technorati utgir hvert år en rapport om blogger og sosiale medier. Tidligere har denne hatt navnet State of the Blogosphere, men går i år under tittelen Digital Influence Report, for å reflektere at sosiale medier nå dreier seg om mye mer enn bare blogger. Årets rapport er basert på en undersøkelse vinteren 2012 blant 6000 [...]

Les hele ...

Technorati utgir hvert år en rapport om blogger og sosiale medier. Tidligere har denne hatt navnet State of the Blogosphere, men går i år under tittelen Digital Influence Report, for å reflektere at sosiale medier nå dreier seg om mye mer enn bare blogger.

Årets rapport er basert på en undersøkelse vinteren 2012 blant 6000 influencers, 1200 konsumenter og 150 markedsførere.

Satsningsområder i 2013

Av det totale budsjettet utgjør “social spending” kun 10%, men de som sitter på pengesekken forventer en økning på 40% i denne kategorien I 2013.

Av denne delen går mesteparten til Facebook (57%) – bloggere utgjør 6% av denne potten. På den annen side blir blogger sett på som mer innflytelsesrike enn Facebook, om enn marginalt.

 

Rapporten konkluderer således med at

… in short, where brands are spending is not fully aligned with how and where consumers are seeing value and being influenced …

Man kan spekulere i årsakene til dette, men optimalt er det ikke.

Mobil er et annet satningsområde I 2013.

 

Mobile spend is expected to increase for 79 percent of brands surveyed

Men hoveddelen av økningen vil skje innenfor tradisjonelle kanaler (display og search).

 

 

Hvordan måles suksess?

Hva er så målene?

In terms of measuring their campaigns, brands report that success is defined as increased activity and traffic on Facebook, Twitter and on their websites.

Dersom antall likes er hovedmålet for markedsaktivitetene, er det viktig at man har en klar strategi hvordan dette best kan utnyttes. En aktivitet på Facebook har ingen verdi i seg selv – den blir kun verdifull for et selskap/brand dersom det fører til økt engasjement, flere konverteringer, eller lignende.

Man må da være seg bevisst på hva forbrukerne forventer å få ut av en aktørs Facebook-bruk, og det har også rapporten sett nærmere på:

 

 

Rapporten tar for seg flere interessant forhold, spesielt samspillet mellom markedsførere og bloggere/influencer, og er vel verdt å lese i sin helhet (pdf).

Den mobile web-en er død, lenge leve nett på mobil!

Smashing Magazine har en interessant sak i dag – There Is No Mobile Internet!, med følgende poeng, kort oppsummert: [...] forget the idea of a “mobile Internet”. There is only One Web to experience. Det er veldig sant, og på høy tid. Å operere med ulike versjoner av en og samme internettside for ulike enheter [...]

Les hele ...

Smashing Magazine har en interessant sak i dag – There Is No Mobile Internet!, med følgende poeng, kort oppsummert:

[...] forget the idea of a “mobile Internet”. There is only One Web to experience.

Det er veldig sant, og på høy tid. Å operere med ulike versjoner av en og samme internettside for ulike enheter er en uting. En side kan, og bør, selvsagt fremvises ulikt fra enhet til enhet, men selve innholdet som tilbys bør være det samme. For å parafrasere Obama; det finnes ikke et stasjonært internett og et mobilt internett, det finnes et internett. Punktum.

Nå er det ikke slik at noen henger igjen i “gammel” tenkemåte, mens noen andre har skjønt “greia”. Sannheten er vel snarere at de fleste av oss er litt flinke her, og litt mindre flinke der. Som oss i Nettavisen. Det betyr ikke at vi ikke bør strekke oss etter best practice – men for å motivere oss selv til best mulig innsats er det sjelden dumt med noen oppdaterte argumenter.

Brukeraspekter


Kilde: Strangeloop (based on beacon data from 100M+ online transactions)

– People don’t see the Internet on their phone or tablet as being the “mobile Internet.” It’s just the Internet.

Det er arrogant å ta valg på vegne av sine kunder, spesielt når kundene selv tydelig har sagt i fra om at dette er et valg de selv ikke ville ha tatt. I følge Strangeloops sine tall har 32% av mobilbrukere tatt et aktivt valg i å velge bort mobilversjonen til fordel for det fullverdige desktoputgaven – og da kan man bare tenke seg hvor mye større andelen hadde vært dersom alle hadde vært klar over denne muligheten (selv finner jeg sjelden lenken til “web-versjonen”, selv om jeg vet den finnes der et sted …).

Ikke undervurder brukerens trang til fullverdig informasjon. Og for all del ikke utelat informasjon på mobilversjonen som finnes i desktop-utgaven. Som bruker vil jeg ikke føle meg snytt.

– Across the world, accessing the Internet on a smartphone is most commonly done at home.

Det er ikke slik at vi alltid er på farta når vi surfer på nett fra mobilen. Som oftest ligger vi kanskje i sofaen eller i senga og har all verdens tid. Det betyr ikke at man ikke kan utnytte den kunnskapen man eventuelt har om hvor en bruker befinner seg geografisk, men det betyr at man ikke skal anta at en bruker er i en bestemt modus. Ønsker du mer relevant info om brukeren, så spør han, ikke gjett. Og igjen, ikke ta uinformerte valg på brukerens vegne.

Tekniske- og konseptuelle aspekter

Én side, én URL

Forkortelsen URL står for Uniform Resource Locator, som indikerer at en bestemt side (“ressurs” på fagspråket) finnes på denne adressen. Ved å operere med forskjellige URL-er for ulike enheter, være seg mobiltelefoner eller nettbrett, innfører man på mange måter et “regelbrudd”, ved å si at “denne internettsiden finnes på to steder”. En fysisk gjenstand kan som kjent ikke befinne seg to steder på en gang, og det er ingen grunn til at en elektronisk “gjenstand” skal ha denne spesielle egenskapen – det er forvirrende.

Ikke bare teoretisk forvirrende, men i aller høyeste grad praktisk forvirrende (og irriterende) for de av oss som jobber med å analysere hvor populære saker er på internett, gjennom målinger av delinger på Facebook og Twitter og lignende (egenreklame: www.mestdelt.no).

Og hvem har ikke irritert seg over å ha mottatt en lenke fra en venn, som peker til m.etellerannet.com, mens man selv sitter på både en og to store skjermer bak en et skrivebord.

Skrekkeksempelet er de nettstedene (blant annet noen av verdens største aviser) som opererer med tre eller flere sett med URL-er for en og samme sak. Hvilken av disse “kopiene” av saken er det som brukerne deler på Facebook? Gjerne alle sammen – noen via desktop, andre mobil, atter andre igjen via RSS-strømmen til publisisten.

Hvorfor vil de seg selv så vondt? Først og fremst går det utover en selv, ved at man reduserer muligheten til å spore spredningen av sine egne saker i sosiale medier. Svaret er vel en mellomting av kunnskapsløshet, latskap og for lite fleksible teknologiske systemer.

Én utgave - ét konsept

Er man fra starten av bevisst på at man skal presentere brukeren det beste produktet man har – på alle plattformer,  tvinger det en til å tenke nøye igjennom hvilken produkt man faktisk vil tilby. Har man et innhold som ikke “passer inn” på den eller den plattformen, er det da innhold som er verdt å tilby i det hele tatt?

Hvis man ikke klarer å strukturere innhold på en slik måte at det tilpasses mindre formater, er da innholdet godt nok strukturert i det hele tatt? (Og her tenker jeg ikke på layout-messig presentasjon – det kan alltid være en utfordring, men informasjonsarkitektonisk struktur.).

En bra måte å unngå noen av problemene i denne kategorien er å tenke mobile first. Men husk; mobile first betyr ikke “mobile first … og så kvalitativt annet senere”.

Selvransakelse

Og ja, vi i Nettavisen synder også på flere av punktene. Vi lar ulike URL-er representere samme sak på ulike enheter. Innholdet på mobil og desktop er noe forskjellig. Jeg skammer meg selv over å ha tatt “snarveier” for å ikke gjøre den store jobben med å gjøre viktige nettsteder responsive, men heller presentere en sterkt redusert utgave på mobile enheter (her snakker jeg om Blogglisten, som heldigvis snart er ute i en ny og responsiv variant, tilpasset alle enheter).

 

Dagens mest leste bloggposter

Vi i Nettavisen kjøpte som kjent blogg.no rett før jul, og med det så er vi enda tyngre inne i den norske bloggosfæren. Blogglisten er inne i sitt fjerde år, og vi har nesten like lenge hatt samarbeidsavtaler med noen av de aller største bloggene her til lands. I det mylderet av tekster som blir [...]

Les hele ...


Vi i Nettavisen kjøpte som kjent blogg.no rett før jul, og med det så er vi enda tyngre inne i den norske bloggosfæren. Blogglisten er inne i sitt fjerde år, og vi har nesten like lenge hatt samarbeidsavtaler med noen av de aller største bloggene her til lands.

I det mylderet av tekster som blir publisert hver dag av bloggerne finnes det mange gode saker og vinklinger. Det evige problemet er å fange opp nettopp disse stemmene. En måte å finne frem til innlegg i dette sosiale mediet som kan være av interesse for en bredere krets, som Nettavisens lesere, kan være å nyttegjøre seg av andre sosiale medier.

Vi har i et års tid (noe anonymt) presentert de sakene fra tradisjonelle medier som har blitt mest delt og debattert i sosiale medier: Konseptet MestDelt.no finnes i tillegg til nettutgaven både som app for Android og Windows 8.

Nå har vi utvidet tilbudet til også å gjelde bloggposter som har skapt engasjement i sosiale medier: Mest Delt/Blogg.

Oversikten er ikke begrenset til bare blogg.no sine blogger, men også blogger som er registert på Blogglisten. Det finnes hundretusenvis av norske blogger, og oversikten er på ingen måte uttømmende. Men algoritmene vi bruker burde i hvert fall sørge for å gi et godt utsnitt av hva som er populært på blogg om dagen.

Ole Christian Enger

Project Manager, Big Data & Target Audience Sales,
Mediehuset Nettavisen AS

Siste innlegg
Lest

Stefan Zweig

The World of Yesterday

Stefan Zweig (1881–1942) was a poet, novelist, and dramatist, but it was his biographies that expressed his full genius, recreating for hi ...

John Dickson Carr

He Who Whispers (Dr. Gideon Fell, #16)

At the edge of the woods by the river stands the tower. Once part of a chateau since burnt down, only the tower remains. The inside is but ...

Scott Patterson

Dark Pools: The Rise of Artificially Intelligent Trading Machines and the Looming Threat to Wall Street

A news-breaking account of the global stock market's subterranean battles, Dark Pools portrays the rise of the "bots"- artificially intellig ...

Ismail Kadare

Den uønskede middagen

Den uønskede middagen er inspirert av virkelige hendelser som rystet forfatterens fødeby, Gjirokastër, for mange år siden, da han var ba ...